VÅR UTTALELSE OM FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR 2017-2040

FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR 2017 – 2040

Uttalelse fra Årnes Vel levert Nes kommune 2016/2135.

  1. Ungdomsskolekretser.                                                                                          

Årnes Vel støtter den ungdomsskolemodellen man nå har lagt opp til med en ungdomsskole på Runni og en i Vormsund. Årnes Vel støtter også at elever fra Fjellfoten, Østgård, Årnes og Framtun/Auli sender sine elever til Runni skole, og at de øvrige barneskolene hører inn under Vormsund ungdomsskole. Man må imidlertid, siden man skal se fram mot 2040, ta høyde for den sterke elevtallsveksten på Årnes og Neskollen når man vurderer romprogram og utearealer ved de to ungdomsskolene.

  1. Barneskolene som sogner til Vormsund ungdomsskole.

Årnes Vel uttaler seg ikke om denne problematikken.

  1. Barneskolene som sogner til Runni ungdomsskole.

Årnes Vel ønsker den løsningen som er skissert i modell 3:

  • Framtun og Auli slås sammen, fortrinnsvis ved å bygge om nåværende Auli skole og legge en hall idrettsflater i nærheten.
  • Det bygges ny skole på Årnes i tilknytning til hall og idrettsflater.
  • Hva som skal skje med Østgård skole, er en politisk avgjørelse som Årnes Vel ikke uttaler seg om.
  • Fjellfoten fortsetter som selvstendig skole.

Prognosene viser at Fjellfoten har et elevtall på ca. 150, og at dette er stigende. I tillegg vil skolen få et ekstra tilsig av elever hvis Framtun legges ned og elevene overføres til Auli og Fjellfoten. Hvis ingen skole legges ned, vil Framtun i åra som kommer, ha et elevtall på ca. 100 og Østgård i underkant av 80.

Det er viktig at et så stort boligområde som Fjellfoten får beholde skolen sin. En skolen har mange andre funksjoner i et så tett samfunn enn å drive undervisning. I tillegg vil det fort etableres en privatskole dersom denne skolen legges ned. Privatskoler svekker det offentlige skolebudsjettet siden driften dekkes 80% av det offentlige.

Fjellfoten skole ligger imidlertid i grenseland når det gjelder størrelse, og Framtun og Østgård blir for små når det gjelder å oppfylle viktige kriterier og forutsetninger som er nevnt i vurderingsdokumentet:

  • mulighetene for rekruttering av lærere
  • mulighetene for å skape stabile lærerpersonaler
  • mulighetene for å ha nødvendig kompetanse til å dekke alle nødvendige fagfelt
  • mulighetene for å drive skolebasert kompetanseutvikling
  • elevenes muligheter for å finne venner
  • -økonomiske betraktninger, fordi små skoler er vesentlig dyrere å drive enn større skoler.
  1. Årnes og Østgård skoler.

Vi er enige i de positive mulighetene som er listet opp i alternativ 1 og 3 når det gjelder sammenslåing av de to skolene. Når det gjelder utfordringene, vil det være negativt for lokale foreninger at skolen blir borte i Østgård krets, og det er også negativt at en så moderne skole med et så fint uteområde blir stående tom og ikke blir brukt til det den er bygd for. Dessuten vil kommunen ventelig få et trafikksikkerhetsproblem å løse når det gjelde skoleveg, og noen flere elever kan måtte benytte skoleskyss.

Vi er ikke enige i at “store arealer tilknyttet nåværende Årnes skole blir stående ubenyttet” ved bygging av ny Årnes skole. Det kan umulig være vanskelig å finne ut hva man skal bruke disse arealene til. Vi kan nevne uteområder for Runni skole, evt. utbygging av ungdomsskolen samt sentrumsnære boliger.

Hvis man skal tro prognosene, vil Årnes skole være full i 2020. Dette er imidlertid usikkert og avhengig av boligbyggingen på Årnes. Det kan ta enda noen år før det er så fullt at det renner over. I en overgangsperiode vil det antagelig være fornuftig å benytte Østgård som avlastning for Årnes skole selv om man bryter nærskoleprinsippet. Den frivilligheten i skolevalg som rår nå, vil ikke løse problemet. Det er svært viktig at elever og foreldre har forutsigbarhet m.h.t. hvilken skole elevene skal gå på. Velger man en slik overgangsløsning, har skoleadministrasjonen i Nes en meget viktig jobb foran seg m.h.t. å sette opp prinsipper for elevenes tilhørighet til de to skolene.

En ny Årnes skole må ha en tomt som ligger sentralt. Kjuushagen (Campus Nes- løsningen) er forslaget så langt. Det uteområdet som er antydet her, synes å være altfor lite.

  1. Kommunesenteret Årnes.

For Årnes som kommunesenter er det meget viktig med et godt skoletilbud. 60 – 80% av utbyggingen og økningen i folketall i kommunen er planlagt å komme i Årnes-området. Ønsker kommunen disse nye innbyggerne velkommen, må også skoleløsninger være på plass, og den løsningen man velger, må oppfylle kommunens egne kriterier.

Årnes Vel forventer at Årnes skole vil være meget høyt prioritert.

  1. Tid og planer.

Kommunen har neglisjert barneskolene i altfor lang tid. Vi har nå en situasjon med brakker i Fenstad og Skogbygda, Neskollen skole er overfylt, og elevtallet på Årnes vil snart eksplodere, men man vet ikke nøyaktig når. Det vil bli store utgifter for kommunen i løpet av en kort periode for å bøte på gamle synder. Det er derfor helt nødvendig å sette opp en prioritert og realistisk tidsplan for utbygging av barneskolene slik at man kan få oversikt over framtidige utgifter, og slik at elever, foresatte og skolenes personale får vite hva kommunen vil gjøre.

 

Årnes 28.01.2017

Hilsen Årnes Vel

januar 28, 2017