29. mars 2024

Uttalelse vedr. Planprogram kommunedelplan for Årnes

SAKSNR. 2016/1109 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR ÅRNES.

Årnes Vel ønsker å fremme følgende høringsinnspill i forbindelse med planprogram kommunedelplan for Årnes:

Velet synes det er meget positivt at dette arbeidet nå kommer igang slik at det kan sluttføres i 2018.

De delmål som er fastsatt for arbeidet i politiske organer synes å danne et godt grunnlag for det videre arbeidet.

Høringsinnspillet fra Velet kan oppsummeres i følgende punkter:

GEOGRAFISK UTSTREKNING.

Kommunedelplanen må ikke legge for snevre rammer for geografisk utstrekning. Den bør også ta opp i seg forhold som indirekte har med tettstedet Årnes å gjøre. Dette gjelder f.eks.

* tilførselsveier til bygdesenteret

* hvordan utnytte maksimalt den verdi som nærhet til elvene har

* hvordan tettstedet skal fungere i forhold til annen nær bebyggelse, f.eks. Fjellfoten

* mulighet for ytterligere utbygging utover de geografiske rammer som blir fastsatt i planen for  2018

REKRASJONS-/GRØNTOMRÅDER.

Årnes er omkranset av dyrkbar mark og store skogområder og har en naturlig geografisk deling i form av Glomma og jernbanen som passerer gjennom sentrum. Bortsett fra en mulig sykkel-/gangvei langs Glomma/Vorma til Vormsund synes det naturlig å konsentrere seg om området øst for Glomma.

En bør således ha fokus på følgende:

* Beholde de unike muligheter som elvebredden langs Glomma gir for rekrasjon. 

* Sikre at fremtidig utbygging ikke sperrer for muligheten til å komme ut i skogsområdene. Dette kan skje ved at det etableres grøntkorridorer med gang-/sykkelvei gjennom bebyggelsen slik at en naturlig ferdsel kan finne sted

* Sikre grønne lunger i sentrum av Årnes, dvs. tettstedet Årnes må ikke kun bestå av hus og asfalt

* Leke-/badeplasser for barn

* Legge til rette i de nære skogsområder i forhold til merking av løypenett og etablering av sittegrupper, gapahuker etc.

BEBYGGELSE.

Dette avsnittet kan naturlig deles i to – næring og boligbebyggelse.

Generelt mener Velet det er viktig å beholde sentrumskjernen av Årnes med en bebyggelse som tar utgangspunkt i slik det er idag. Dvs. ny bebyggelse må størst mulig grad tilpasses den eldre trehusbebyggelsen som gir Årnes et særpreg

Fra brua over Glomma og frem til kornsiloen (nedsiden av jernbanen) bør det ikke skje utbygging som reduserer verdien på dette området med hensyn til rekreasjon, utsikt og parkering.

Næring:

* Tilrettelegge for flere næringssentra ala det som nå etableres i “Sparebankgården”.

* Målrettet innsats mot små og mellomstore bedrifter primært innenfor kunnskapsbasert sektor – etableres i og ved bygdesenteret

* Skape sentrumskjernen til noe unikt – ikke et “mini-Jessheim” – når det gjelder forretninger og andre tilbud. Årnes vil uansett ikke kunne konkurrere med de større sentrene på Romerike når det gjelder størrelse og antall butikker. For å få mennesker til å oppsøke Årnes må en forsøke å tiltrekke de av andre positive årsaker. 

* Større forretninger, f.eks. byggevarehus, bør etableres utenfor sentrum.

* Det må vurderes behov for tilfluktsrom i nye byggesaker.

Boliger:

* I henhold til Analyse for fortetting- og transformasjonspotensiale i Årnes utarbeidet av Asplan Viak er det plukket ut 9 konkrete områder som er egnet for konsentrert utbygging. Velet forutsetter at den endelige planen inneholder en totalplan for mulig utbygging. Etter velets mening finnes det i tillegg til de 9 konkrets områdene gode muligheter til fortetting av øvrige områder innenfor planområdet. Det finnes f.eks. flotte utbyggingsområder øst for Årnes sentrum som er i akseptabel avstand og hvor det allerede er noe infrastruktur.

* Det må tilrettelegges for en allsidig boligbygging, dvs. ikke kun leiligheter i blokk. Denne type boliger tiltrekker seg ikke i tilstrekkelig grad barnefamilier. Derved oppstår det en skjev aldersfordeling som er lite ønskelig.

FYSISK AKTIVITET OG IDRETT.

* Velet mener det er svært viktig å etablere området som idag har tittelen Campus Nes. Arealbehov og øvrig planlegging må skje i nært samarbeid med R&Å IL  som forutsettes å flytte sine aktiviteter til den nye idrettsparken. Dette vil kunne frigjøre areal som er svært sentrumsnært og som kan bygges ut med boliger som er attraktive for barnefamilier. Grusbane kan benyttes til parkering og annen aktivitet (helsehus) tilknyttet aktiviteten Nes sykehjem.

Velet mener det er riktig å bygge ut idrettsparken som en helhetlig løsning. Dvs. etablere barneskole, en idrettshall til, samt arealer til fotball, friidrett og andre aktiviteter. Derved slipper en å bygge hall kun i forbindelse med skole og en får en totalitet i forhold til bygging som vil redusere kostnader. Henviser i denne sammenheng til f.eks. Moelv der det nå bygges ny barneskole, flerbrukshall, svømmehall (allerede bygd på Årnes) samt uteareal til andre idrettslige aktiviteter i en entreprise.

* Forøvrig henvises til avsnittet om rekreasjon og grøntområder der utøvelse av fysisk aktivitet er sentrale elementer for bruk av grøntområder.

VEIER, PARKERING, GANG-/SYKKELVEIER, OFFENTLIG KOMMUNIKASJON.

Veinett i og omkring Årnes.

* Hvor kan trase med tilførselsvei til E-16 tenkes å gå i fremtiden?

* Etablering av ringvei rundt ytterkant av Årnes – fra Kjuushagan til Fjuk. Dette vil kunne avlaste trafikkbildet i sentrum av Årnes

* Hvordan redusere trafikken gjennom sentrum – alternativer så ikke “alle” må gjennom strekningen fra undergangen til rundkjøring ved Sparebankgården

* Er nåværende bru over Glomma bra nok på sikt? Hvilke alternativer finnes?

* Trafikkavviklingen fra Øvre Hagaveg inn mot Årnes må det snarest gjøres noe med

* Avkjørselsveier i Droggedalen må snarest sikres med forbikjøringsfiler mot veikryss og ny rundkjøring nedenfor Nes VGS etc.

*Skal deler av sentrumskjernen være bilfri? Dette krever i tilfelle en prosess omkring parkeringsplasser utenfor sentrumskjernen. I tillegg må en vurdere hva slags type virksomhet som skal etableres i sentrumskjernen. Aktiviteter som krever tilnærmet “kjøring til døra” må i tilfelle unngås.

 

Parkering,

Parkeringssituasjonen i sentrum oppleves i perioder som tilnærmet kaotisk. Her kan det tenkes følgende tiltak:

* Antall parkeringsplasser i sentrum må ikke reduseres ved f.eks. etablering av ny bygningsmasse. Hvis situasjonen på sikt medfører redusert behov for parkering kan frigjort areal brukes til grøntarealer.

* Det bør ikke etableres ny virksomhet i sentrumskjernen uten at denne virksomheten har til disposisjon parkeringsarealer til sin virksomhet på eget areal. Bortfall av parkeringsplasser må erstattes av tilsvarende nye på eget areal eller ved kjøp av p-plasser andre steder i Årnes.

* Areal f.eks. ved Circle- K  mot jernbanen kan tas i bruk til parkering.

* Utvide nåværende pendlerparkering på nedsiden av stasjonen. Her foreslåes at den evja som begynner ved brua over til tangen og som går opp til siloen langs Høievegen gjenfylles og benyttes til parkering. Dette for biler som står det meste av dagen mens mennesker pendler eller er på jobb på Årnes. Anslått kan det antagelig etableres minst 200 plasser på dette området.  I tillegg vil etablering av en så stor parkeringsplass i nærhet av sentrum kunne brukes til messer, sirkus etc. Høyde på dette arealet vurderes i forhold til flomhøyder.

Gang-/sykkelveier.

For å nå målene om at mennesker i Årnes-området i større grad skal sykle/gå enn å kjøre bil må det gjøres tiltak som gjør dette mer attraktivt og mindre trafikkfarlig. Velet vil i denne sammenheng ønske at det etableres følgende gang-/sykkelvei i området:

* Fra Rotnes-krysset og mot Hvam og Vormsund.

* Over Årnes-brua – tilsvarende løsning som på Vormsund-brua? Løsningen i dag er helt uakseptabel.

* Fra rundkjøring ved Sparebankgården til Espira barnehage. Mulig forlengelse over Svarverud hvis dette er mulig uten for store inngrep i hager i området.

* Forlengelse langs veien mot Skarnes fra Runni til Husmo

* Langs Nedre Haga-vei

* Langs Høieveien forbi Høie boligområde.

Ved gjennomføring av disse tiltakene vil det være mulig å sykle/gå inn mot Årnes sentrum på trygge veier.

Offentlig kommunikasjon.

For å gjøre Årnes attraktiv som møteplass for ulike aktiviteter må offentlig kommunikasjon opptrappes. Det er viktig at denne kommunikasjon går og kommer til et sted, dvs. jernbanetomta. Ut fra en antakelse om økt kollektivtrafikk i årene fremover må det vurderes om jernbanetomta har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere dette.

Et bedre parkeringsareal for av- og påstigning for biler ved Jernbanetomta bør etableres.